Kraft til utvikling av industri og lokalsamfunn

Vi vurderer flere mulige områder for vindkraft i Grenland, blant annet på større skogeiendommer med gode vindforhold. Ingen konkrete områder er bestemt ennå. Før eventuelle prosjekter kan realiseres, må områdene utredes i samarbeid med kommuner, grunneiere og lokalsamfunn.

Grenland er en av Norges viktigste industriregioner og har et økende behov for kraft. Flere områder i Grenland har gode vindforhold. Vindkraft kan bidra til mer konkurransedyktige strømpriser og sikre nok energi til industri, arbeidsplasser og fremtidig utvikling i regionen.

En moderne vindturbin kan produsere rundt 20 gigawattimer strøm i året – altså 20 millioner kilowattimer (kWh) – tilsvarende forbruket til omtrent 1000-1500 norske husstander. Et vindkraftverk med flere turbiner kan produsere betydelige mengder fornybar kraft og dekke forbruket til en stor industribedrift. Hvor mye energi som produseres avhenger blant annet av vindforholdene og størrelsen på anlegget.

Kommuner som får vindkraftutbygging kan motta inntekter fra produksjonsavgift og eiendomsskatt, som kan gi årlige inntekter på rundt 800 000 til 1 000 000 kroner per turbin. I tillegg kan prosjektene gi flere lokale arbeidsplasser, bidrag til lokale fond og foreninger, oppdrag til entreprenører og økt aktivitet for lokalt næringsliv både i byggeperioden og under drift.

Vindkraft innebærer naturinngrep, og alle prosjekter må derfor gjennom omfattende konsekvensutredninger. Natur, dyreliv, friluftsliv og landskap kartlegges nøye før det skal tas noen beslutning. Målet er å redusere påvirkningen mest mulig, blant annet ved å bruke eksisterende veier og infrastruktur der det er mulig.

Alle vindkraftprosjekter må undersøke hvordan fugler, flaggermus og annet dyreliv kan bli påvirket. Dersom det finnes sårbare arter eller viktige naturområder, må prosjektet tilpasses for å redusere negativ påvirkning.

Støy fra vindturbiner oppstår hovedsakelig når turbinbladene beveger seg gjennom luften. I Norge er grenseverdien for støy fra vindkraft 45 dB ved boliger, i tråd med anbefalinger fra Verdens helseorganisasjon (WHO). Støy beregnes nøye før et prosjekt eventuelt kan godkjennes, og tiltak som avstand til boliger, plassering av turbiner og justering av drift kan brukes for å redusere påvirkningen for naboer.

Ja, vindturbiner kan gi skyggekast når solen står lavt, og turbinene må ha lysmerking av hensyn til luftfarten. Dette utredes nøye i planleggingen, og det finnes klare krav og grenseverdier for påvirkning på naboer. Dersom grenseverdiene overskrides vil man normalt få pålegg om å stoppe vindturbinene i kortere perioder for å redusere skyggekastet. Det finnes også teknologi for behovsstyrt lysmerking, der lysene bare aktiveres når fly nærmer seg. Målet er å redusere ulempene for naboer mest mulig.

Moderne vindturbiner er typisk mellom 180 og 250 meter høye, målt til toppen av vingespissen. Endelig høyde vil avhenge av valgt teknologi, vindforhold og hva som blir vurdert som hensiktsmessig i et eventuelt prosjektområde.

Mulige konsekvenser som støy, synlighet i landskapet og trafikk vurderes grundig gjennom plan- og konsesjonsprosessen. Norske myndigheter stiller strenge krav før et prosjekt kan få konsesjon. Hydro Rein og Fritzøe Energi vil involvere naboer og lokalsamfunn i prosessen dersom vi går videre med et konkret prosjekt.

Et vindkraftprosjekt må godkjennes både av kommunen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Kommunene har en sentral rolle i prosessen og kan si nei til prosjekter.

Ja. Dersom vi starter en prosess for et konkret vindkraftprosjekt, blir det åpne høringer, informasjonsmøter og muligheter for å sende inn innspill. Dialog med naboer, lokalsamfunn og interessegrupper er en viktig del av prosessen.

Fra tidlig planlegging til eventuell byggestart går det vanligvis 5-10 år. Vindkraftprosjekter må gjennom omfattende undersøkelser, planprosesser og godkjenninger før bygging kan starte. Etter at alle tillatelser er gitt tar byggeperioden normalt ett til tre år.

Mer kraftproduksjon i et strømprisområde vil i utgangspunktet bidra til lavere strømpriser i dette området. Strømpriser påvirkes samtidig av mange forhold, blant annet vær, kraftmarked og overføringskapasitet. Det norske kraftsystemet er godt egnet for å ta imot vindkraft, fordi vi har mye vannkraft som kan lagres i magasiner når det blåser.

Vindkraftverk får normalt konsesjon for 30 år. Før et prosjekt kan godkjennes, må det stilles økonomisk sikkerhet for opprydding og tilbakeføring av området. Når anlegget tas ut av drift, må turbinene demonteres og området ryddes opp i tråd med krav fra myndighetene. Veier og annen infrastruktur kan enten fjernes eller videreføres dersom grunneier og kommune ønsker det. De fleste materialene i vindturbinene, som stål, kobber og betong, kan gjenbrukes eller resirkuleres. Det jobbes med bedre løsninger for resirkulering av turbinbladene.

Dersom prosjektet ikke får nødvendige godkjenninger fra kommunen og NVE, blir det ikke bygget. Alle vindkraftprosjekter må oppfylle strenge krav til miljø, samfunn og tekniske løsninger.